I 1954 tok Rosa fagbrev som dreier i Budapest. Klikk for større bilde.



I 1951 deltok Rosa (nr. 4 fra v. bak) i kretsmesterskap i turn, Budapest.

Rosa Werner Bunes´ fortelling

Jeg er født i Budapest i Ungarn 14.februar 1936. Jeg har en søster som fortsatt bor der, og en bror som bor i Israel. Han flyktet dit under 2.verdenskrig. Vi har kontakt, men jeg har ikke sett ham siden han var sju år.

Min farfar var fra Østerrike, derfor har min familie det tyskklingende etternavnet Werner. Under krigen var min far i hjemmefronten. Han ble plutselig arrestert og sendt til Ukraina og Sibir. I tre år visste vi ikke hvor han var. Da han kom hjem fikk han som plaster på såret en god stilling som tolk for direktøren på en båtfabrikk.

Jeg studerte teater og folkedans på teaterhøgskolen i Budapest. Russernes okkupasjon startet i oktober 1956. Jeg var med og delte ut flygeblader i forbindelse med en stor demonstrasjon. Da jeg kom hjem en kveld i januar 1957 fortalte mamma at to menn i svarte skinnjakker hadde spurt etter meg. Jeg forsto hva det dreide seg om, og bestemte meg for å pakke og reise. Jeg dro med tog sammen med tre-fire andre. Vi gikk av like før vi kom til Jugoslavia, gikk over grensen og havnet i en flyktningleir. Jeg måtte skrive opp hvilket land jeg ønsket å reise til. Jeg ville til broren min i Israel eller til Tyskland, men det ble Norge. Da var jeg 21 år gammel.

Sammen med 250 ungarere kom jeg hit i mars 1957. Mange hadde allerede kommet like etter okkupasjonen i 1956.
Jeg visste ingen ting om Norge da jeg sto på Fornebu i tynne sko og en liten jakke og så på snøen som lå på bakken.
Den første tiden bodde jeg på Hedmarkstoppen ved Hamar. Deretter kom jeg til Horten og fikk jobb på bedriften Horten Eloxal. Men det var ingen utfordring for meg. Da jeg fikk høre om Rosenvinge i Moss, søkte jeg jobb som dreier og fikk den. Men da jeg sang ut om at det skulle være lik lønn for kvinner og menn, fikk jeg en annen jobb i fabrikken.
Jeg pendlet en stund Horten-Moss, men fikk så hybel i et nedlagt hønsehus, med vann ute og utedo i Løkkegata i Moss.

Senere jobbet jeg på Helly Hansen hvor jeg blant annet sveiset regnfrakker. Jeg likte meg godt og var der til 1966.
Mannen min Kåre Bunes traff jeg i Løkkegata. Han bodde på loftet sammen med tre kamerater. Vi forlovet oss på Klevberget sankthansaften 1959 og giftet oss på Eidsvoll i 1961. Sønnen vår er født i 1966.
På arbeidsplassen og gjennom venner lærte jeg norsk. Når jeg er på besøk i Ungarn tar det en stund før jeg får vridd tunga over til ungarsk

I cirka ti år bodde vi på Gjerrebogen før vi flyttet tilbake til huset i Løkkegata. Gudrun Strøm som eide det og hadde drevet kolonialbutikk der i mange år, solgte det til oss på begynnelsen av 1980-tallet.

Jeg jobbet også en stund med psykisk utviklingshemmede på Orkerød, etter å ha videreutdannet meg innen barnepsykologi, språk og samfunnslære. Min store hobby er dukker. Siden 1991 har jeg laget mine egne dukker og reparert dukker for andre. Det er ikke mange dukkereparatører i Norge, derfor får jeg oppdrag fra hele landet.