Minka med sønnen Fedja på besøk i Dubrownik i 1991. Klikk på bildet for større versjon.

Minka Bizics fortelling

I april 1993 kom jeg til Norge sammen med mannen og sønnen min på grunn av krigen i Bosnia som startet i 1992. Hvorfor akkurat Norge er vanskelig å forklare, men på den tiden var det bare Sverige og Norge som ikke hadde visumplikt for bosniere. Mer enn 40.000 bosniere flyktet til Sverige, mens bare cirka 14.000 dro til Norge. Jeg tenkte at det ville bli lettere å få oppholdstillatelse når vi ikke var så mange.

Vi ble først plassert i et transittmottak som alle andre flyktninger som kommer til Norge. Så ble vi intervjuet og sendt videre til et mottak i Frafjord kommune i Nord-Norge. Der bodde vi i halvannet år og ventet på å få avklart vår status. Vi bodde også tre år i Bodø. Etter fire år tok krigen slutt, og vi fikk mulighet til å søke om fast bosetting i Norge. Det var ikke lett for oss som kom fra syden å bo i Nord-Norge. Spesielt mørketiden var vanskelig. Derfor ønsket vi oss til Østfold eller Sørlandet.

Jeg er født 7. juni 1957 i Sarajevo, er utdannet jurist med eksamen fra 1980, og hadde jobbet 12 år som jurist før jeg måtte flykte fra hjemlandet.
I 1997 var jeg heldig og fikk jobb som juridisk rådgiver i flyktningrådet i Oslo. Vi hadde ikke lyst til å bo i Oslo, så vi fikk kjøpt oss hus på Gullfunnet i Rygge.
Vi har en sterkt funksjonshemmet sønn på 17 år, og er veldig fornøyd med det kjempefine tilbudet han har fått på Vang barneskole i Rygge.

I fire år jobbet jeg i flyktningrådet, i et prosjekt med informasjon og rådgivning i forhold til frivillig tilbakevending. Det var mange bosniere som ville reise tilbake når krigen var slutt.
Da Moss kommune ønsket å ansette flyktningkonsulent søkte jeg jobben og fikk den. Jeg begynte der i januar 2002, og jobber nå som fagkoordinator for flyktningavdelingen. Min mann pendler til sin jobb på Rikshospitalet i Oslo.

Jeg må innrømme at jeg lengter tilbake til Bosnia. Vi reiser dit hvert år, og vi har vært så heldige å få tilbake leiligheten vår i Sarajevo Derfor kan jeg si at jeg føler meg hjemme både her og der. Vi har også fått god kontakt med et par familier fra Bosnia som bor i Mossedistriktet.
Noen ganger har vi vurdert å flytte tilbake til Bosnia, men er nå fast bestemt på å bli her.

Minka og Fedja på rusletur i Kvæfjord, troms i 1993.