Mario som fotballdommer på Bellevue Idrettsplass, Jeløy. Klikk på bildet for større versjon.

Mario Fornaros fortelling

Jeg er en av de første italienerne som kom til Moss og ble bofast her. Jeg er født i Venezia 9. oktober 1933, og var 28 gammel da jeg kom hit på høsten i 1961.
Venezia, som er en turistby, hadde nesten bare arbeidsplasser innen turistnæringen å tilby. Jeg jobbet på en kino. Det var tilfeldigheter og ønske om jobb som førte meg til Norge.

Jeg hadde et par kamerater som drev forretning i Venezia. De ville lære norsk og reiste til Moss hvor det var mange ledige industrijobber. De giftet seg med hver sin Mosse-jente, og flyttet hjem til Venezia. Da svigerfaren til kameraten min, som jobbet på TrioVing, var på besøk i Venezia, spurte han om jeg ville komme til Moss, og da svarte jeg ja.

Jeg fikk jobb på Bjørn Strøms fabrikk Logos, som produserte kammer, dukker og småartikler i plast. Noen venner av meg fra Venezia jobbet der allerede. De hjalp meg mye. Dessuten kunne vi snakke italiensk, eller mer riktig, venetiansk, på jobben. Norsk lærte jeg ved å være ute blant nordmenn.

Jeg jobbet tre skift, noe som var vanskelig å kombinere med fotballtreningen jeg hadde begynt med. En bekjent skaffet meg da ny jobb på Foblikk, senere Noblikk i Storgata, så jeg kunne jobbe på dagen og trene om kvelden.

Jeg har jobbet både på TrioVing, Glassverket og Refsnes Gods. På Glassverket var vi tre italienere, og vi er fortsatt i Moss alle tre. I 1967 dro jeg til sjøs for å legge meg opp penger, se litt av verden og bli kjent med andre mennesker. De siste 16 årene før jeg ble pensjonist jobbet jeg på lageret på Høyang Polaris, en veldig trivelig arbeidsplass.

Jeg giftet meg i 1966. Hun var ungarsk, men vi ble skilt for 30 år siden. Jeg har to sønner og to barnebarn. Den eldste sønnen og jeg er katolikker, men jeg går bare i den katolske kirken i Moss når det er dåp og begravelser. Jeg bor på Refsnes. Jeg har også en bror som bor i Moss. Hvert år reiser jeg til Venezia for å besøke den eneste broren jeg har igjen der. Om vinteren er jeg alltid i syden, for jeg liker ikke kulde.

Jeg begynte tidlig å trene med Moss Fotballklubb, men spilte aldri seriekamper, bare privatkamper. Da jeg jobbet på Noblikk spilte jeg på bedriftslaget. Dette gjorde at jeg kom inn i det norske miljøet og fikk mange venner. Jeg spilte også bedriftshåndball. Da Mossehallen åpnet i 1970 var det stor stas. Jeg husker at vi i mange år spilte kampene våre for fullsatte tribuner.
Det er nok som fotball- og håndballdommer folk i Moss kjenner meg best. Jeg har dømt massevis av kretskamper, og mange ganger i Norway Cup. Dessuten sto jeg på fotballforbundets dommerliste helt til jeg var 60 år.

Jeg er alltid blitt tatt i mot med åpne armer i idrettsmiljøet, og mange av dem jeg treffer i dag sier at jeg er den eneste italieneren de kaller mossing. Det er jo koselig å høre.

Mario (nr. to fra v. stående) på baseball-laget hjemme i Venezia i 1957.

Hjemme har Mario både det italienske, norske og venetianske flagget.