Axel med barnebarnet Per på armen.
Klikk på bildet for større versjon.

Axel og Axelina Edfeldts fortelling

Fortalt av barnebarnet Per Edfeldt (foto).

Min farfar Axel Edfeldt ble født i Säffle i Värmland i 1884 som den yngste av fem søsken. Faren, som døde da Axel var to år gammel, hadde vært soldat i Värmlands Regiment og blitt tildelt soldattorpet Edfeldterud i Säffle. Med det fulgte også soldatnavnet Edfeldt.

Mor, Anna Edfeldt, klarte å brødfø familien ved husarbeid og som baderske ved Säffle bad. Etter fem år var skolegangen slutt for Axel. Senere vervet han seg i regimentet og livnærte seg som soldat og trommeslager i regimentsmusikken. I forbindelse med unionsoppløsningen i 1905 lå han ved den svensk-norske grensen. I 1906 fikk han arbeid i industrien i Säffle.

I 1908 giftet han seg med Axelina Hellsten som bodde i Säffle. De var medlemmer av IOGT i Säffle, og opptatt av å begrense alkoholproblemene blant arbeiderbefolkningen. Axel var også aktiv innen fagforeningsarbeidet. Etter en streik ble han og en bror sett på som streikeledere, og fikk aldri mer arbeid i Säffle.

Axel fikk arbeid på glassverket i Surte ved Gøteborg i 1910. Ekteparet fikk tre sønner, Walter, Allan og Roland (kalt Rolle). I 1913 ble Axel sendt til Moss for å bygge opp den første flaskemaskinen på Moss Glassverk. Bedriften som ble grunnlagt i 1898 hadde mange svenske glassblåsere, hovedsakelig fra Liljedal i Värmland. Språket var en blanding av norsk og svensk. Den første protokollen etter stiftelsen av fagforeningen i 1899 er skrevet på ren svensk.

I flere år reiste Axel mellom Surte og Moss Glassverk for å foreta reparasjoner og service på flaskemaskinen. I 1919 fikk han tilbud om fast ansettelse som maskinist og installatør. Flytting til Moss ville bety et langt skritt framover både sosialt og økonomisk. Men Axelina ville ikke forlate sin far og ni søsken i Värmland. Hun gråt sine modige tårer, men måtte til slutt bøye seg for mannen – og fornuften.

Den første tiden bodde familien i en av arbeiderboligene på glassverksområdet, men i 1924 flyttet de til verkets funksjonærbolig i Helgerødgata 13 (Snøplogen). Axel avanserte til formann og overformann ved maskinen, og familien fikk en fin utvikling i Moss. I 1930 var hele familien norske statsborgere.

Begge ektefellene var ivrige medlemmer i Svenska Föreningen og Moss kristelige ungdomsforening. Axel var i en periode formann i svenskeforeningen. Familiens økonomi ble stadig bedre. Axel kjøpte sin første bil i 1930, og noen år senere bygde de sommerhytte på Fuglevik i Rygge.

Axel ga aldri uttrykk for at han angret på at han forlot Sverige. Han beholdt kontakten med familien der hele sitt liv. Da han døde i 1956 var han så norsk som noen.
Axelina var en ivrig medarbeider i arbeidet med å skaffe Jeløy egen kirke. Hun døde i 1969, og etterlot seg tre sønner, fem barnebarn og fire oldebarn. Axel og Axelina er med det grunnleggere av en stor slekt i Moss i dag.