John på den gamle stadioen på Malakoff i 1929 iført Moss Idrettslags drakt. Klikk på bildet for større versjon.

John Alfred Erlandssons fortelling

Fortalt av barnebarnet May Brit Hille (foto).

Min morfar John Alfred Erlandsson ble født i Gøteborg 12. august 1901. Han begynte å jobbe som skipsbygger på verftet i Gøteborg, men etter at han var ferdig med militærtjenesten var arbeidsledigheten innen verftsindustrien så stor at han valgte å gå over grensen til Norge for å finne seg arbeid.

Han havnet i Moss, og fikk jobb hos svensken Gustaf Henning som eide Autokarosserifabrikken på Kambo. Der jobbet han mesteparten av sitt liv. Bedriften produserte blant annet karosserier til militære kjøretøy.
Til å begynne med bodde min bestefar i et hus på Kambo som nærmest fungerte som pensjonat for arbeiderne på karosserifabrikken. Her traff han min bestemor, som var kokke og lagde maten for dem.
De giftet seg i 1921 eller 22. De fikk ingen barn, men adopterte en pike, Mary, som er min mor. Hun giftet seg med Harry Wilhelmsen. Jeg ble født 22. mai 1950 i Moss.

I 1938 bygget besteforeldrene mine seg hus, og bestefar var da med både som murer og snekker.
Bestefar var friluftsmann på sin hals, og veldig aktiv i lokalsamfunnet. Han var med i Kambo arbeidersamfunn og Moss Arbeiderparti, var medlem i Moss Jern & Metall, og han satt i bystyret for Arbeiderpartiet i flere perioder. Han var en meget bestemt mann, glad i en frisk diskusjon, helst med lokalpolitisk innhold. Han engasjerte seg sterkt i bygging av skole på Kambo, og jobbet i mange år for at det skulle anlegges idrettsbane på Kambo. Banen kom, men det var året etter han døde. Han var formann i Kambo Idrettslag, og var også æresmedlem der.

Bestefar fortalte lite fra sin barndom og oppvekst i Sverige, men han holdt i alle år god kontakt med familien sin der og var ofte på besøk hos sine fem søsken. Rent språklig var det ingen som kunne høre at han var svensk, men under besøkene i Sverige kom det et og annet svensk ord.
Så vidt jeg kan huske hadde han ingen spesielle tradisjoner med seg fra Sverige, verken når det gjaldt mat eller merkedager. Men for besteforeldrene mine var 1. mai en helt spesiell dag, større enn 17. mai. Da skulle vi være stivpyntet. Dessuten var bestefar veldig nøye på at det ikke skulle jobbes på søndager og 1. juledag. Det var katastrofe.