Franz, hans tre søstre, mor og bestefar i Torun, Polen 1942.
Klikk på bildet for større versjon.

Franz og en arbeidskamerat på viftefabrikken i Værlegata, Moss 1947.

Franz Karl Wedzichas fortelling

Jeg er født 20. oktober 1918 i Bøhmen i Tsjekkoslovakia. Min far var polsk, min mor østerrisk. Et halvt år gammel kom jeg til fars hjemby, Krakow i Polen. Han jobbet i artilleriet i det militæret til krigen startet i 1939. Jeg vokste opp i byen Torun, hvor jeg tok artium på handelsgymnaset i 1939, etterfulgt av en måneds obligatorisk tjeneste i en arbeidsleir. Så kom krigen. Den begynte
4. september 1939.

1. oktober skulle jeg innkalles til militærtjeneste, men allerede 7. september invaderte tyskerne hjembyen min. Vi måtte levere inn radioer, hus og leiligheter ble kontrollert og tepper til polske soldater som var fanger under krigen ble samlet inn. Jeg fortalte tyskerne at min mor og søstre allerede var evakuert, og at jeg ikke visste hvor min far var. Sammen med flere ble jeg kjørt til en festning som var okkupert av tyskerne. Der var jeg som gissel i tre måneder. 10. januar 1940 ble vi kjørt til en sivil fangeleir utenfor Gdansk, og senere havnet jeg i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. I 1943 var jeg 25 år og hadde opplevd mye vondt i forbindelse med krigen, vonde minner som jeg aldri kan glemme.

I november 1943 fikk jeg såkalt reiseordre, og sammen med fire andre kom jeg til Berlin, deretter til Århus og så til Fredrikstad. Vi var helt uforberedt på det. 12. november kom vi til Oslo. Jeg la merke til at det var så rent når vi gikk på Karl Johan, og at graset var grønt ved Rådhuset.
Vi reiste videre med tog til Bergen, og havnet på Laksevåg. Jeg arbeidet ved bunkeren som lå ved Bergen Mekaniske Verksted og bygget u-båt bunkere. Jeg likte meg godt i Bergen og hadde ingen problemer. Mange bergensere snakket til meg på brukbart tysk.

Etter krigen var det meningen at jeg skulle reise tilbake til Polen. Mange valgte det, men jeg ville bli i Vesten. Jeg kom med båt til Moss, og ble innkvartert i Krona leir, i nærheten av Refsnes Gods. I 1946 ble Krona leir avviklet. Jeg arbeidet i Reier gartneri på Jeløy, og reiste også litt rundt og jobbet på gårder.

I 1946 fikk jeg leilighet i Grossgården (Nyquistgården) i Moss og begynte å arbeide på Viftefabrikken i Værlegata. I 1955-56 flyttet bedriften fra Moss til Oslo. Jeg arbeidet der i mange år, og reiste fra Kristiansand til Kirkenes og monterte ventilasjonsanlegg.

I 1948 giftet jeg meg i den katolske kirken i Fredrikstad med mossejenta Inger Marie Ludvigsen. Vi har to barn, barnebarn og oldebarn. I 1965 bygget vi eget hus på Mosseskogen.
I 1966 begynte jeg på Kværner Tune Varmeteknikk på Værven som platearbeider. De bygde skipskjeler. I 1987 fikk jeg tilbud om å være leder på utstyrsavdelingen, og var det til avviklingen av Værven begynte i 1986. Da ble jeg pensjonist.

Jeg har aldri gått på skole i Norge. Språket har jeg lært meg selv på arbeidsplassen. I 1955 ble jeg norsk statsborger. Før var det en polsk forening i Moss. Vi er katolikker og møtes nå i den katolske kirken i Moss. Så ofte jeg kan reiser jeg til Polen og besøker mine to søstre som begynner å bli gamle. Min mor overlevde krigen, men min far døde i 1940. Det hørte jeg om først i 1941. Jeg vet at han ligger begravet på militærkirkegården i Warszawa.

Franz foran undergrunnsbevegelses- momentet i Warzawa 1990.