Piotr i arbeid som murer.

Piotr Kurpiszs fortelling

Jeg er født 18.januar 1961 i Dolice i Polen og vokste opp i en barnerik familie. Min far var jernbanemester, min mor var hjemmeværende. Jeg kom til Norge som politisk flyktning 8.februar 1984 sammen med min kone, på grunn av aktivitet innen Solidaritet. Det førte blant annet til fengselsopphold i noen måneder. Mens jeg ennå bodde i Polen søkte jeg om politisk asyl gjennom den norske ambassaden i Warszawa. Etter seks måneder ble det innvilget og jeg kunne reise. På den tiden var det ikke mange land jeg kunne tenke meg å bo i. Ikke Tyskland, Frankrike eller USA. Det måtte bli Sverige eller Norge. Norge passet veldig bra, fordi jeg tåler kulde bedre enn varme.

Da vi landet på Fornebu sto en dame og ventet på oss. Hun hadde med seg tolk, og etter at alle papirer var ordnet, dro vi med bil. Det viste seg at damen var ansatt i Moss kommune og jobbet med flyktninger. Moss kommune hadde nemlig sagt seg villige til å ta i mot et visst antall politiske flyktninger, og vi var blant dem.

I Polen tok jeg yrkesskole og utdannet meg til murer. Da jeg endelig fikk arbeidstillatelse i Norge begynte jeg som murer i firma Paul R. Johansen, som på den tiden var eid og drevet av murmester Trond Evensen. Nå jobber jeg på 20.året i samme firma. Vi har spesialisert oss på omgjøring av gamle bygg og nybygg, og har hatt oppdrag både for Moss Glassverk, Peterson, Skanem, Noblikk, TrioVing, Moss Bryggeri og NSB. Jeg trives godt på arbeidsplassen min. Jeg liker ikke forandringer, derfor har jeg vært der så lenge. Opp gjennom årene har jeg gjort mye arbeid jeg er stolt av.

Jeg må fortelle at jeg på min første arbeidsdag ble sendt på oppdrag til Peterson & Søn ved Konventionsgården. Før jeg reiste fra Polen gikk det et program på TV om skandinaviske cellulosefabrikker, hvor Peterson var med. Jeg syntes det var en rar følelse da jeg cirka et halvt år senere sto på stedet de hadde filmet og så igjen Peterson-logoen, den store elefanten i blå skrift.

Helt siden vi kom til Moss har vi bodd på Åvangen. Min kone, som jobbet i administrasjonen i et byggefirma i Polen, har vært hjemmeværende i Norge. Sønnen vår på 21 år studerer byggfag på høgskolen i Narvik.

Etter sju og et halvt år i Norge ble jeg norsk statsborger og fikk norsk pass. Det første vi gjorde var å reise til Polen for å besøke familien. Det har vi gjort mange ganger. Det er alltid fint å komme tilbake til gamlelandet, men det er i Moss vi hører til nå.

På fritiden er jeg sammen med familien, venner og gode naboer. Jeg har forsøkt å engasjere meg litt i samfunnsspørsmål, men jeg er ingen politiker. Politikerne krangler jo bare om politiske prinsipper og glemmer folket.

Piotr og sønnen Jarec på ferie ved Zakopane i Polen, 1996.

I den polske byen Stettin var det store demonstrasjoner ved starten på Solidaritet i 1980.