Alis første møte med Norge på Fornebu flyplass, august 1971. Klikk på bildet for større versjon.


Venner samlet til fest i den pakistanske foreningen i Rygge, 1995.

Sultan Alis fortelling

Jeg er født 20.mars 1946 og oppvokst på landsbygda utenfor Punjab i Pakistan sammen med foreldre, fem brødre og en søster. Jeg har hus, kone og to sønner i Moss.

En fetter av meg kom til Norge i 1968 og skaffet seg arbeid. Han skrev til meg og anbefalte meg å gjøre det samme. Jeg søkte om visum og arbeidstillatelse på konsulatet i Karachi, og fikk det.
I august 1971 landet jeg på Fornebu og begynte straks å lete etter jobb. Jeg gikk fra fabrikk til fabrikk i Oslo, og fikk jobb på metallfabrikken Metalco, og senere i byggvarebransjen.
I 1973 dro jeg og en kamerat med toget fra Oslo. Vi skulle til Moss, men visste ikke hvor byen var. Da vi så mye røyk i lufta gikk vi av toget på jernbanestasjonen og begynte å lete etter fabrikken røyken kom fra. Vi havnet på Glassverket, spurte etter jobb, og kunne få det når vi hadde skaffet oss et sted å bo.
Vi gikk fra dør til dør i Gimlevegen, og var heldige i nummer 31. Der bodde vi åtte-ti personer sammen for 150 kroner i måneden.

På Glassverket jobbet jeg først på kald-avdelingen med pakking av flasker. Jeg trivdes godt fra første stund. Miljøet var godt og arbeidskollegene var greie. 13 av dem var fra Pakistan.
Jeg visste ingen ting om Norge før jeg kom hit. Hvilket land jeg dro til var ikke så viktig. Jeg dro bare hjemmefra for å tjene penger.

Til å begynne med var alt vanskelig. Jeg forsto ikke språket, visste ikke hvordan jeg skulle kjøpe mat, finne fram i det norske systemet eller si min mening.
Etter tre år på Glassverket fikk jeg språkopplæring gjennom bedriften. Jeg jobbet skift og fikk mange forskjellige arbeidsoppgaver. Jeg tok også sertifikat og lærte å kjøre truck.
Vi var lenge bare enslige menn fra Pakistan i Moss. På fritiden holdt vi sammen, spilte kort, pratet og tenkte på familiene våre i hjemlandet. Det var livet vårt.

Etter hvert fikk jeg familien hit, kone og barn, med god støtte fra Moss kommune.
Jeg jobbet på Glassverket helt til fabrikken ble nedlagt i 1999. Det var sårt og mange gråt. Jeg synes det er synd at de ikke fant noen norske som kunne kjøpe den og drive den videre. Nå er jeg 60 år og har uførepensjon.

Min kone kom til Moss i 1974 med vår eldste sønn. Den yngste er født i Moss. Vi tenkte veldig mye på barnas framtid, og bestemte oss for å bli her. Begge sønnene er nå i arbeid. Min kone har alltid vært hjemmeværende. Vi er muslimer, leser i koranen og besøker moskeen ved Skarmyra skole hver fredag. I alle år har jeg jobbet og forsørget familien alene.
Vi har alltid stått på egne ben og er stolte av det.

Sultan Ali kom fra Punjab i Pakistan.